1805
 - 
1859
Alexis de Tocqueville

Alexis de Tocqueville, greve, født 1805, død 1859, fransk politiker, historiker og samfunnsforsker. Under julikongedømmet (1830–48) tilhørte han den moderate opposisjon. Etter februarrevolusjonen 1848 ble han utenriksminister (1849), men trakk seg etter Napoleon 3s statskupp i 1851 ut av politikken.

Tocqueville er i ettertiden mest kjent for sine banebrytende historiske og samfunnsvitenskapelige arbeider. Hans to viktigste arbeider er De la Démocratie en Amérique (4 bd., 1835–40, no. utg.: Om Demokratiet i Amerika, 1969), som han skrev etter en reise i USA i 1830-årene, og L'Ancien Régime et la Révolution (1856, no. utg.: Det gamle regime og revolusjonen, 1988). Tocqueville levde i en oppbruddstid da moderne ideer under press fra den industrielle og den demokratiske revolusjon presset til side eller underminerte tradisjonelle verdier. Det var denne prosessen han var opptatt av og skildret med innsikt og en lidenskap så sterk at han til slutt selv gled inn i melankoli. Han så på de nye ideer som uunngåelige og nødvendige, men det smertet ham å iaktta hvordan de førte til at tradisjonelle verdier som aristokrati, ære, lokalfølelse, religion og kulturell variasjon gikk til grunne. Tocqueville forbandt i første rekke modernisering med utjevning. Utjevning er den universelle kraft som valser ned alle sosiale rangordninger og med dem de tradisjonelle verdier. Tocqueville mente denne utjevningsprosessen var kommet spesielt langt og var særlig sterk i USA.

Tocqueville er på mange vis et motstykke til Karl Marx. Mens Marx så for seg en stadig sterkere klassepolarisering, regnet Tocqueville med en økende utvisking av klassedistinksjonene. Han har hatt stor innflytelse på moderne sosiologisk og statsvitenskapelig forskning.

Kilde: Store Norske Leksikon

 

Stiftelsen Thorleif Dahls kulturbibliotek

Nettsideansvarlig: Henrik Stoltz Vernegg

Kontakt oss: post@thorleifdahl.no