Erasmus Roterodamus

Dårskapens lovtale

Roterodamus: Dårskapens lovtale

Erasmus Roterodamus skrev denne boken i 1509. Han skal ha brukt åtte dager på arbeidet. I denne boken lar Erasmus  satiren, parodien og kritikken få fritt spillerom.

 

På 1500-tallet var parodiske prekener en yndet sjanger, og det ble preket både på folkelige tilstelninger og i bøker. I denne boken er det Dårskapens gudinne som taler til sine "allernådigste" tilhørere, innbilske og forfengelige ektemenn, skuespillere, billedkunstnere og forfattere.

Boken er en hyllest til dumheten, samtidig som den retter skarp kritikk mot kirken, paven, kardinaler og biskopers hang til pomp og prakt.

Dårskapens lovtale er tilegnet vennen Thomas More. Skriftet ble trykt i Paris 1511. Før Erasmus døde, forelå 42 utgaver av den latinske original, og dertil oversettelser til fransk og engelsk.

I innledning til verket lurer Erasmus på hvorfor ikke også lærde kan få lov til å more seg litt. Med Dårskapens lovtale har han i alle fall gjort et meget hederlig forsøk på å more - både seg selv og andre, som fortsatt trekker på smilebåndene, på tvers av århundrene!

Ansvarlig utgiver:
Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek i samarbeid med Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og H. Aschehoug & Co.
Utgivelsesår:
1981
Er oversatt av:
Trygve Sparre
Har introduksjon ved:
Leiv Amundsen
Originalens tittel:
Moriae enkomion
ISBN:
9788203104282
Rettighetshaver:
Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek
Erasmus Roterodamus

Desiderius Erasmus Roterodamus  - Erasmus fra Rotterdam - var renessansetidens største kristne humanist. Etter sterkt påtrykk fra sine foresatte trådte han mellom 1484 og 1486 inn i augustinerkorherrestiftet Emmaus i Steyn ved Gouda. Han følte intet ekte kall til et slikt liv, og i senere år karakteriserte han dette som hans største ulykke i livet. Hans senere religiøse likegyldighet kan ha sin spore i en gledesløs barndom og de årene han uten indre tilslutning levde i kloster. Han ble da også senere løst fra klosterløftene. I korherrestiftet gav de ham full anledning til å studere, og han hengav seg særlig til studier i klassisk antikk og i patristikk (kirkefedrenes skrifter).

Han fikk senere anledning til å studere både i Frankrike og i England, der han ble kjent med en rekke av de ledende engelske humanister som John Colet, John Fisher og Thomas More. Erasmus foretok ofte og gjerne lange reiser, blant annet til Italia (1506-1509). Han var professor i gresk i Cambridge 1509-1514. Senere overtok han en stilling i Karl Vs tjeneste, den tillot ham å bruke all sin tid til studier.

I 1515 begynte Erasmus arbeidet med en nyoversettelse av Bibelen. Erasmusbibelen ble en kritisk utgave av det greske nytestament, med en oversettelse til latin (som Erasmus mente var egnet til å erstatte Vulgata), og med anmerkninger. I anmerkningsdelen var det ikke bare faglige kommentarer om tekstforståelsen, men også sarkastiske bemerkninger til de kirkelige forhold i samtiden. Han dediserte verket til pave Leo X. Erasmus utgav etterhvert tre omarbeidede utgaver, i 1522, 1527 og 1535.

Han skiftet stadig oppholdssted, bodde først i Brussel, så i Louvain, flyktet derfra til Basel i året 1521 da Inkvisisjonen begynte å interessere seg for ham. I 1529, da reformasjonen ble innført i Basel, flyttet han til Freiburg i Breisgau, men vendte i 1535 tilbake til Basel hvor han døde.

Erasmus' litterære virksomhet var omfattende. I tillegg til det forfatterskap som allerede er nevnt, må Erasmus' allsidighet eksemplifiseres. Mange av hans skrifter henvendte seg til de bredere lag og omhandlet emner med bred appell. Hans mer alvorlige forfatterskap begynte tidlig, med Enchiridion Militis Christiani fra 1503. Her skisserer Erasmus idealene for det normale kristelige levesett som han skulle bruke resten av sitt liv til å utdype. Tidens største onde var etter hans mening en formalisme - en ensidig respekt for tradisjoner uten referanse til Kristi sanne lære. I denne gjennomgangen av formalisme anførte Erasmus eksempler fra klosterlivet, helgendyrkelsen, krig og klassebevissthet. 

Stiftelsen Thorleif Dahls kulturbibliotek

Nettsideansvarlig: Henrik Stoltz Vernegg

Kontakt oss: post@thorleifdahl.no